I boken 'Kant and the Fate of Autonomy' undersøker Karl Ameriks hvordan Immanuel Kants omfattende arbeid med å sette autonomi i sentrum av filosofien har ført til en uventet konsekvens: en utbredt diskreditering av filosofien og en svekkelse av selve begrepet om autonomi. Denne såkalte 'kopernikanske revolusjonen' har ifølge mange kommentatorer resultert i en de-sentrering av det autonome selvet, om ikke dets totalødeleggelse. Ameriks fremlegger en betydelig nytolkning av Kants verk og måten post-kantianske tenkere har respondert på hans kritiske filosofi. Han argumenterer for at den rådende oppfatningen av Kant er basert på en rekke misforståelser. Gjennom en grundig og systematisk analyse av reaksjonene på Kants kritiske filosofi, med særlig fokus på skrifter fra Reinhold, Fichte og Hegel, utfordrer Ameriks de etablerte forutsetningene som preger populære tolkninger av frihetsbegrepet, samt sammenhengen mellom opplysningstiden, Kant og post-kantiansk tenkning.
