Denne boken utforsker hvordan Kants estetikk utviklet seg i samspill med hans moralske filosofi. Forfatteren, Alexander Rueger, plasserer Kants forståelse av glede og misnøye i en rekke teoretiske sammenhenger fra det 18. århundre, med spesielt fokus på tenkere som Leibniz, Wolff, Crusius og Mendelssohn. Rueger følger utviklingen av Kants tanker om glede fra 1770-tallet frem til hans verk "Kritikk av den estetiske dømmekraft" fra 1790. Gjennom hele denne perioden ser Kant på glede som en tilfredsstillelse av fakultetsinteresser. Bokens dyptgående diskusjon rundt betydningen av denne teorien bidrar til vår forståelse av hvordan Kants kritiske system ble fullført i hans tredje kritikk. Dette studiet kaster lys over både gledens og misnøyens plass i Kants filosofi, samt deres viktige relasjoner til dømmekraftens makt.
