I boken "Kant on the Sources of Metaphysics" analyserer Marcus Willaschek Immanuel Kants kritikk av tradisjonell metafysikk, slik den først ble presentert i "Kritikk av den rene fornuft". Kants avvisning av bevisene for udødelighet, fri vilje og Guds eksistens er velkjent, men Willaschek fremhever også Kants forklaring på hvorfor rasjonelle vesener nødvendigvis stiller metafysiske spørsmål om 'ubetingede' objekter som sjeler, ikke-forårsaket årsaker eller Gud. I denne boken rekonstruerer og forsvarer Willaschek Kants syn på de rasjonelle kildene til metafysikk. Han gir nøye forklaringer av Kants begreper om fornuft og metafysikk, samt detaljerte tolkninger av relevante passasjer fra "Kritikk av den rene fornuft". Særlig fokus settes på den 'transcendentale dialektikken', hvor Kant forklarer hvorfor fornuften søker 'det ubetingede'. Willaschek tilbyr en ny og innovativ tolkning av transcendental dialektikk som fremhever dens 'positive' side, samtidig som han avdekker en svært original forståelse av metafysisk tenkning som har stor relevans.
