Denne boken er et provokativt bidrag til moderne etisk teori, som utfordrer grunnleggende oppfatninger om karakter som stammer fra Aristoteles. John Doris baserer seg på atferdsvitenskap, særlig sosialpsykologi, for å argumentere for at vi feilaktig tillegger årsaker til atferd til personlighetstrekk og andre faste aspekter ved karakteren, i stedet for å vurdere den situasjonsbestemte konteksten. Ofte er det faktisk situasjonen, og ikke personlighetens natur, som har størst betydning. Forfatteren utdyper de filosofiske konsekvensene av denne forskningen for en rekke etiske teorier og viser at når vi frigjør oss fra den misvisende oppfatningen av motivasjon, kan moralpsykologi støtte mer robuste etiske teorier og mer humane etiske praksiser.
