Boken "Land and Privilege in Byzantium" tar for seg pronoia, en type betinget tildeling fra keiseren, ofte til soldater, av ulike eiendommer og privilegier. Denne institusjonen preget i stor grad de sosiale og økonomiske forholdene i det senere Bysantium, og studiet av pronoia er dermed en nøkkel til å forstå denne perioden. Verket fyller et behov for en omfattende fremstilling av institusjonen og undersøker opprinnelsen, utviklingen og karakteristikkene til pronoia, med særlig fokus på den sene 1300- og 1400-tallet. Men boken er mye mer enn bare et studium av én enkelt institusjon. Med et bredt tidsfokus som strekker seg fra midten av 900-tallet til midten av 1400-tallet, integrerer den den nyeste kunnskapen om bysantinske agrarforhold, beskatning, administrasjon og økonomi. Den undersøker forholdet mellom keiseren, munker og legemessige grunneiere, inkludert soldater og bønder. Spesiell oppmerksomhet rettes mot sammenhengen mellom pronoia og vestlige, slaviske og midtøstlige institusjoner.
