Denne boken tar for seg en omfattende historikk av litteraturkritikk fra Platons tid frem til i dag. Den fremhever at denne utviklingen best kan forstås som en dialog mellom tre sentrale tradisjoner: den platoniske, den neoplatoniske og den humanistiske tradisjonen opprettet av Aristoteles. Selvom det finnes utallige bøker om litteraturkritikk, er dette første verk som tydeliggjør hvordan de tilsynelatende uforenlige tilnærmingene som har vært benyttet gjennom tidene, kan relateres tilbake til disse tre tradisjonene. Gjennom nøye analyser av enkeltkritikere argumenterer boken for betydningen av den humanistiske tradisjonen inn i det 21. århundre og fremover.
