I boken "Literature, Satire and the Early Stuart State" utforsker Andrew McRae forholdet mellom litteratur og politikk i en avgjørende periode i engelsk historie. Forfatteren fremhever at den mest innflytelsesrike og skarpe politiske satiren fra denne tiden ofte finnes i håndskrevne libeller, usmakelige hefter og en rekke andre dokumenter som ble skrevet og distribuert under trusselen om sensur. Disse representerer de uautoriserte tekstene fra tidlig Stuart-tid. Gjennom sin analyse av disse tekstene argumenterer McRae for at satire, som den fremste litterære formen for diskriminering og stigmatisering, hjalp samtidige med å forstå de forvirrende politiske forholdene i den tidlige Stuart-epoken. Dette skjedde både gjennom personlige angrep og gjennom sofistikerte inngrep i pågående politiske og ideologiske debatter. På denne måten tilbød satiren ressurser der samtidsforfattere kunne definere nye modeller for politisk identitet og konstruere nye diskurser om motstand. Boken vil være av interesse for både politiske og litterære historikere.
