Kjærlighet er en universell følelse, men kultur og språk spiller en avgjørende rolle i hvordan denne følelsen defineres. Kjærlighetsidiomer har en lang historie, og i alle samfunn eksisterer det alltid flere diskurser knyttet til dette temaet, enten de er preskriptive, religiøse eller kjønnsbestemte. Denne boken undersøker kjærlighetsidiomene som har utviklet seg i Sør-Asia, og avdekker de ordene, konseptuelle klyngene, bildene og historiene som har vevd seg sammen og blitt til omfattende repertoarer. Med bidrag fra litteraturforskere, historikere, antropologer, filmhistorikere og politiske teoretikere, avdekker denne samlingen de sammenvevde trådene i historien om kjærlighetsbegrepet (shringara, 'ishq, prem og 'kjærlighet') og kartlegger deres betydning i litterære, muntlige og visuelle tradisjoner. Hver essay analyserer en spesifikk konfigurasjon og betydning av kjærlighet, basert på sjanger, fortellere og publikum. Den omfattende innledningen presenterer de viktigste repertoarene og gir leseren av Sør-Asias kulturhistorie et viktig perspektiv.
