Fra begynnelse til slutt utfordrer De rerum natura forventningene. Bokens premiss er at Lucretius bevisst provoserer sitt tenkte mannlige publikum, på en lekfull og samtidig kraftfull måte, for å vise dem at de ikke er de mennene de tror de er. Fra astrale legemer til den magnetiske tiltrekningen av menneskelig seksualitet og de sosiale båndene som knytter foreldre til barn, demonstrerer Lucretius at alt er sammensatt materiale, både en kilde til atomære anliggender og en beholder for atomære tilførsler. Universet, slik Lucretius presenterer det, er en uendelig syklus av materielt samspill, sammenkobling og oppløsning. I denne enorme helheten er romerske menn kun eksepsjonelle i sine selvdestruktive fantasier. En grundig analyse av Lucretius' poetikk avdekker et utrettelig angrep på fiksjonene som utgjør romersk maskulinitet, fra sædcelledannelsen i livmoren til den eksistensielle nedbrytningen i graven. Likevel tilbyr Lucretius en epikurisk visjon av maskulinitet som kan redde republikken.
