Niccolò Machiavelli regnes som en av de mest fremtredende og kontroversielle teoretikere innen vold i europeisk politisk tenkning. Hans betydning kommer av at han var den første som åpent diskuterte voldens rolle i politikken, og hans kontroversielle bemerkning er at han betraktet vold som en dyd snarere enn en svakhet. I denne originale tolkningen rekonstruerer Yves Winter Machiavellis teori om vold og fremhever hvordan denne teorien utfordrer tradisjonelle moralske og metafysiske ideer. Winter identifiserer to sentrale teser hos Machiavelli: For det første er vold ikke en generell teknologi for styring, men en strategi som ofte korrelerer med ulikhet og klassekonflikter. For det andre bør vold forstås ikke ut fra vanlige begreper om lovhåndhevelse, tvang, eller den såkalte 'siste utvei', men heller som en ytelse. Ifølge Machiavelli er mye av den politiske volden effektiv ikke fordi den fysisk tvinger en annen aktør, men snarere fordi den skaper politiske effekter ved å appellere til et publikum. På denne måten avdekker boken hvordan Machiavelli håndterte temaet vold, og hvordan hans perspektiver kan belyse dagens politiske landskap.
