Dette verket undersøker hvordan strukturen og bruken av rom utviklet seg og endret seg i byer, samt hvilken rolle ulike samfunnsgrupper hadde i utformingen av urbanismen. Med kulturelt og kronologisk mangfoldige casestudier som grunnlag, analyseres nyere teoretiske og metodologiske skifter innen arkeologi av gamle byer. Bokas hovedmål er å belyse hvordan de gamle byene ble formet av innbyggerne selv. Forfatterne hevder at det finnes en gjensidig konstituerende relasjon mellom den urbane form og handlingene og interaksjonene til en rekke individer, grupper og institusjoner, hver med sine egne motivasjoner og identiteter. Rom blir dermed sosialt produsert ettersom disse aktørene opererer i flere samfunnssfærer.
