Er demokratisk styring gunstig for økonomisk velstand? Kan den fremskynde fremgangen mot sosial velferd og menneskelig utvikling? Bidrar den til en fredsdividende og reduserer konflikt hjemme? Innen det internasjonale samfunnet blir demokrati og styring bredt ansett som ønskelige mål. Likevel er det alternative tankeskoler som diskuterer konsekvensene av dette og den mest effektive strategien for å oppnå kritiske utviklingsmål. I denne boken argumenterer forfatteren for at både liberal demokrati og statlig kapasitet må styrkes for å sikre effektiv utvikling, innenfor begrensningene som strukturelle forhold setter. Liberal demokrati gir borgerne mulighet til å uttrykke sine krav, holde offentlige tjenestemenn ansvarlige og kvitte seg med ineffektive ledere. Men økende offentlige krav som ikke kan oppfylles av staten, skaper desillusjon med de sittende lederne, regimet, eller til slutt den ideelle oppfatningen av liberal demokrati. Dermed spiller også styringskapasiteten en avgjørende rolle.
