Boken 'Measuring the Mind' tar for seg den sentrale påstanden om at, i motsetning til vanlig tro, var psykologene som dominerte utdanningspolitikken mellom verdenskrigene progressive reformatorer og politiske radikaler. Forfatteren løfter frem deres argumentasjon om at utdanning burde speile behovene til barna, snarere enn å tilpasse seg de voksnes bekvemmeligheter. I denne sammenhengen ble intelligensvurdering sett på som et verktøy for å fremme en barnesentrert utdanning. Disse psykologene ble politisk inspirert av det meritokratiske idealet, og deres popularitet avtok med nedgangen av dette idealet etter krigen. Boken utforsker fire hovedtemaer: fremveksten av utdanningspsykologi som et eget fagfelt, den nyere historien om tanker rundt barns mentale utvikling, ekspertenes rolle i utformingen av utdanningspolitikken, samt opp- og nedgang i meritmålingens status.
