I de senere år har det som har blitt omtalt som 'Nytt Mekanisme' dukket opp som en ramme for å forstå de filosofiske antagelsene som ligger til grunn for mange områder innen vitenskap, spesielt innen fag som biologi, nevrovitenskap og psykologi. Denne boken tilbyr en nyvurdering av mekanismens rolle, ved å plassere nye analyser av sentrale filosofiske spørsmål relatert til mekanismer innenfor en rik historisk kontekst av begrepet mekanisme, samt detaljerte casestudier av biologiske mekanismer, som apoptose. Den utvikler en ny posisjon, Metodologisk Mekanisme, der mekanismer anses som kausale veier som er teoretisk beskrevet og støttet av nettverk av forhold som gjør en forskjell. I motsetning til metafysisk oppblåste forklaringer, karakteriserer denne studien mekanisme som et begrep i bruk innen vitenskap som er deflatorisk og metafysisk nøytral, men som likevel er metodologisk nyttig og sentral for vitenskapelig praksis.
