Boken 'Medieval Self-Coronations' er en banebrytende studie som tar for seg ritualet av kongelige selv-koronasjoner fra oldtidens Persia til vår tid. Gjennom grundig analyse av narrative, ikonografiske og liturgiske kilder avkrefter Jaume Aurell myten om at Napoléons selv-koronasjon i 1804 var det første bemerkelsesverdige bruddet på tradisjonen der biskoper kronet konger. Aurell viser derimot at selv-koronasjoner ikke var så transgressivt eller uvanlig som mange har antatt. Med fokus på europeiske konger i middelalderen, inkludert Frederic II av Tyskland (1229), Alphonse XI av Castilla (1328), Peter IV av Aragón (1332) og Charles III av Navarra (1390), undersøker han hvordan disse seremoniene fungerer som viktige steder for å utforske grensene mellom det temporale og det åndelige, politikk og religion, samt tradisjon og innovasjon. Boken drar på en rekke eksempler og kombinerer innsikt fra historie, antropologi, ritualstudier, liturgi og kunsthistorie.
