Hvordan har migrasjon formet Middelhavets historie? Hvilken rolle har motstridende tidsperspektiver og avgangspolitikken spilt i avkoloniseringsperioden? Boken "Migration at the End of Empire" tar for seg disse spørsmålene gjennom en mikrohistorisk tilnærming, med fokus på erfaringene til mer enn 55 000 italienske borgere i Egypt i løpet av det sene 19. århundre og det 20. århundre. Før 1937 la de osmanske lovregimene til rette for en kobling av nasjonalisme og imperialisme blant italienere i Egypt, særlig ettersom den fascistiske regjeringen forsøkte å gjenopplive myten om Mare Nostrum. Med avkoloniseringen begynte imidlertid italienere å forlate Egypt i stort monn. Innen 1960 hadde over 40 000 forlatt landet, noen som 'utvandrere', andre som 'repaterte', og noen som 'nasjonale flyktninger'. Det avreiste fellesskapet ble et symbol rundt hvilket politiske aktører i etterkoloniale Italia og Egypt skapte nye bånd. Disse ventede, faktiske og huskede avgangene står sentralt i bokens ambisjon om å tenke nytt om europeisk og global historie.
