Denne boken gir en grundig oversikt over forskning som benytter modeller for å forstå vitenskapelig praksis. Modeller er nyttige verktøy for å resonere om grupper og prosesser som er komplekse og fordelt over tid og rom, noe som gjør dem vanskelige å studere kun med empiriske metoder. Vitenskap passer perfekt inn i denne beskrivelsen. I løpet av de siste tiårene har forskere derfor vendt seg mot modeller for å undersøke ulike aspekter av vitenskap. Innholdet er strukturert rundt forskjellige modelleringsmetoder, og de beskrevne modellene kan i noen tilfeller gi direkte innsikter, mens de i andre tilfeller gir mer nyanserte resultater. Boken argumenterer for at selv om disse modellene er epistemisk nyttige, er den mest effektive måten å bruke dem for å forstå og forbedre vitenskapen når de kombineres med empiriske metoder og ulike former for teorisering.
