Denne boken gir en grundig oversikt over mosaikker i den antikke verden, fra de tidlige pebbles mosaikkene i Hellas til gulv i kristne kirker i Østen. Den første delen av boken er delt inn i separate kapitler som tar for seg de viktigste regionene i det romerske imperiet, for å fremheve de distinkte kjennetegnene ved deres mosaikkverksteder. I den andre delen diskuteres teknikk og produksjon, mosaikkenes rolle i arkitektur, samt deres sosiale funksjoner og konsekvenser. Boken omtaler både kjente verk og nyere funn, og balanserer vurderingen av eksepsjonelle mesterverk mot standard produksjon i verkstedene. Gjennom hele verket følges to hovedtilnærminger: For det første blir mosaikkene fremstilt som en betydningsfull kunstform som belyser utviklingen av billedstil over tid på en måte som ingen andre overlevende medier kan måle seg med. For det andre blir de sett på som verk av håndverksproduksjon, nært knyttet til sin arkitektoniske kontekst.
