I 'Mourning Becomes the Law' tar Gillian Rose oss med på en dypgående reise utover den stagnasjonen som preger postmodernismen, også kjent som 'fortvilet rasjonalisme uten fornuft'. Hun argumenterer for at postmodernismens søken etter en 'ny etikk' og ironisk filosofi er inkonsekvent, og hun puster nytt liv i debattene om makt og dominans, transcendentale konsepter og evighet. 'Mourning Becomes the Law' fungerer som den filosofiske motparten til Rose sin anerkjente memoar 'Love’s Work'. Gjennom boka utvider hun klargjøringen og innsikten til diskusjoner om arkitektur, film, maleri og poesi, der hun knytter relasjoner mellom individets utvikling og rettsteori. Kjernen i denne gjenforeningen omhandler en refleksjon over betydningen av Holocaust og jødedommen. 'Mourning Becomes the Law' gjenoppfinner den klassiske analogien mellom sjelen, byen og det hellige, og bringer filosofien, Nietzsches 'skjenkende dyktighet', tilbake til pulsen av vår intellektuelle og politiske kultur.
