Boken "Music in Germany since 1968" gir et friskt perspektiv på musikkhistorien i etterkrigs-Tyskland ved å flytte fokuset fra gjenoppbyggingsårene etter 1945 til perioden etter de viktige hendelsene i 1968. Alastair Williams argumenterer for at de sosiale omveltningene i 1968 markerte begynnelsen på en ny musikalsk epoke i Tyskland. I denne sammenhengen utforsker han flere sentrale temaer, inkludert reaksjoner på serialisme, forholdet mellom musikk og politikk, samt en ny vurdering av tradisjon. Boken inneholder omfattende kapitler som fokuserer på Helmut Lachenmann og Wolfgang Rihm, som blir benyttet som viktige referansepunkter innenfor temaer som postmodernisme, musikalsk semiotikk og handlingsbaserte gester. Ytterligere kapitler utvider perspektivet ved å se på både forgjengere og samtidige til Rihm og Lachenmann, spesielt i lys av konseptet om historisk inkludering. Williams' studie vurderer også utviklingen av Darmstadt sommerkursene, tar opp betydningen av den tyske gjenforeningen, og reflekterer over Tysklands rolle i en ny fase av musikalsk modernisme.
