Music Theory and Natural Order from the Renaissance to the Early Twentieth Century

Musikkteori gjennom tidene har i stor grad hentet inspirasjon fra naturen for å forstå musikkens kompleksitet. Hva 'natur' innebærer er imidlertid preget av kulturelle og historiske forskjeller. I denne boken utforskes hvordan musikkteori har fremstilt og utnyttet den naturlige orden siden den vitenskapelige revolusjonen. Verket stiller fundamentale spørsmål, ikke bare om naturens rolle innen musikkteori, men også om musikkteoriens egen natur. Gjennom en rekke ulike tilnærminger – fra fysisk akustikk til teologi og Lacanian psykoanalyse – undersøker essaysamlingen hvordan ulike oppfatninger av natur, som eventuelt står mellom vitenskapelig fornuft og guddommelig kraft, påvirker musikkteorien. Bidragene avdekker hvordan fremstillingene og funksjonene av naturen endrer seg i takt med musikkteorien og fremhever de stadig skiftende konfigurasjonene av natur og musikk, slik de blir formidlet gjennom musikkteoretisk diskurs.