Boken "Natural Categories and Human Kinds" utforsker konseptet 'naturlige typer', som har vært en sentral del av moderne diskusjoner innen metafysikk og vitenskapsfilosofi. Selv om begrepet ble tydelig formulert av filosofer på 1800-tallet som Mill, Whewell og Venn, har det røtter som strekker seg tilbake til antikken med tenkere som Platon og Aristoteles. I de senere årene har essensialismen vært den dominerende tilnærmingen til naturlige typer blant filosofer, men denne tankegangen har møtt motstand, spesielt fra naturalistiske metafysikere og vitenskapsfilosofer. Gjennom grundige undersøkelser av klassifisering i både naturvitenskap og samfunnsvitenskap argumenterer forfatteren mot essensialisme og fremmer en naturalistisk tilnærming til naturlige typer. Ved å analysere eksempler fra ulike vitenskapelige disipliner, fra fluiddynamikk til virologi, samt polymervitenskap til psykologi, viser forfatteren hvordan naturlige typer fungerer som knutepunkter i kausale nettverk. På bakgrunn av denne forståelsen hevder han at naturlige typer ikke bare forekommer i naturvitenskapene, men også i samfunnsvitenskapene.
