I etterkrigstidens Sierra Leone ble det implementert en rekke mekanismer for overgangsrettferdighet med mål om å adresserer erfaringer med konflikt, vold og menneskerettighetsbrudd. Tidligere forskning på lokale overgangsrettferdighetsprosesser har ofte hatt fokus på organisasjoners arbeid, uten å anerkjenne hvordan individuelle og kollektive dynamikker former og blir formet av disse programmene. Ved å trekke på originalt feltarbeid i Sierra Leone, går Laura S. Martin utover tradisjonelle diskusjoner som måler effektivitet og undersøker hvordan mennesker navigerer sin situasjon i konfliktsituasjoner og etterkonfliktsamfunn. Martin utvikler ideen om anerkjente og ikke-anerkjente prosesser for overgangsrettferdighet, og bruker Fambul Tok som eksempel på et anerkjent lokalt program for overgangsrettferdighet, og viser hvordan vanlige innbyggere i Sierra Leone tilpasset Fambul Toks agenda til sine egne formål. Denne boken fremhever til slutt den avgjørende rollen til individuelle aktører og det mangfoldet av deltakere som er involvert i prosessene for overgangsrettferdighet.
