I sin dyptgående utforskning av Gud konseptualiserer Avicenna Gud som den Nødvendige Eksistensen (wâgib al-wugûd). Gjennom flere av sine verker presenterer han varierte og kløktige argumenter for eksistensen av den Nødvendige Eksistensen, kjent som Beviset for de Sannferdige (burhân al-?iddîqîn). Avicenna argumenterer for at alle egenskaper som vanligvis tilskrives Gud, kan utledes utelukkende fra det at Gud eksisterer nødvendig. Med tanke på taw?îd, som er sentralt i islam, er Avicennas første mål å utlede Guds enhet fra hans nødvendige eksistens. Dette verket gir en grundig diskusjon av Avicennas argumenter for Guds eksistens og enhet. Gjennom dette prosjektet søker forfatteren å klargjøre hvordan, for Avicenna, det islamske konseptet av monoteisme henger sammen med begrepet om essensiell eksistens.
