I boken 'Nietzsche and Buddhist Philosophy' tar Antoine Panaïoti for seg det fascinerende forholdet mellom Friedrich Nietzsches filosofi og buddhistisk tenkning. Nietzsche kalte seg selv 'Buddha av Europa' og hadde en dyp interesse for buddhismen gjennom hele sitt liv. Han kritiserte det han så på som den tohodete illusjonen av Væren og Selvet, og utviklet sin egen tilnærming til nihilismen, som sto i skarp kontrast til den indiske filosofens synspunkter. Panaïoti dykker inn i de psykologiske modellene og teoriene som ligger til grunn for de tilsynelatende motstridende etikkene av 'stor helse', og avkler den påståtte dikotomien mellom Nietzsches livsbekreftende dionysiske filosofi og buddhismens livsnekting. Gjennom en innovativ tilnærming argumenterer forfatteren for en hybrid respons på utfordringen med å formulere en levedyktig post-nihilistisk etikk. Boken er en uvurderlig ressurs for studenter og forskere innen Nietzsches filosofi, buddhistisk tankegang, samt de metafysiske, eksistensielle og etiske spørsmålene som oppstår når tradisjonelle systemer faller bort.
