I perioden 1976–84 oppsto og utviklet punk som en motetrend, musikalsk sjanger, holdning og estetikk. I en tid preget av sosial fragmentering, vold, høy arbeidsledighet og store samfunnsmessige endringer, revitaliserte punk den britiske ungdomskulturen ved å inkludere marginaliserte stemmer og politiske ideer i populærmusikken. Fanziner og uavhengige plateselskaper blomstret, og fokuset på DIY-kultur ga mulighet for at lokale scener kunne blomstre utenfor Londons mediespotlys. Dette var også en tid preget av Rock Against Racism og veldedighetskonserter for organisasjoner som Campaign for Nuclear Disarmament og de streikende gruvearbeiderne. Matthew Worley dokumenterer punkens kulturelle utvikling fra band som Sex Pistols, Buzzcocks og Slits, gjennom post-punk med Joy Division og den industrielle kulturen til Throbbing Gristle, videre til 1980-tallets diaspora av anarkopunk, Oi! og goth. Han fanger punkens anarkiske kraft som et medium hvor frustrerte og misfornøyde kunne avvise, gjøre opprør og uttrykke seg.
