I perioden fra rundt 800 e.Kr. til 1800 e.Kr. opplevde folkene i Stillehavet en bemerkelsesverdig rekke av sjøreiser, politisk utvikling og tverrkulturelle interaksjoner. Polynesiske navigatører oppdaget tidligere ubebodde landområder, så vel som allerede befolkede øyer og kysten av Amerika. Øysamfunnene var preget av episke fortellinger om politisk konkurranse og intriger, som er dokumentert gjennom muntlige tradisjoner samt monumenter og artefakter avdekket gjennom arkeologisk forskning. Europæisk inntog i regionen innførte en ny fase av interaksjon med fremmede kulturer fra den ukjente horisonten. Disse historiene gir et viktig tverrkulturelt perspektiv på begrepet 'middelalder', sett fra et synspunkt utenfor den vanlige fokusen på den gamle verden.
