Denne boken gir en grundig analyse av den dramatiske perioden mellom april 1951 og august 1953, med fokus på den iranske oljekrisen. Basert på nylig avklassifiserte dokumenter fra CIA og det amerikanske utenriksdepartementet fra Mossadeq-administrasjonen, undersøker forfatteren Ervand Abrahamian hvordan USAs engasjement i Irans interne politikk var dyptgående lenge før kuppet i 1953. Boken kaster nytt lys over den amerikanske innflytelsen, ikke bare i kongedomstolen, men også i parlamentet i 1952. Ved å vurdere ulike forklaringer på kuppet – som intern misnøye, frykt for kommunisme og nasjonalisering av olje – viser Abrahamian at det ikke var vesentlige forskjeller mellom Truman- og Eisenhower-administrasjonen i deres tilnærming til Mossadeq. Overraskende nok var den største hindringen for et tidligere kupp selve sjahen. I sin utforskning av USAs og CIAs nøkkelrolle i Iran, illustrerer denne studien hvordan kuppet i 1953 la grunnlaget for den iranske revolusjonen i 1979.
