Dette verket er den første engelske oversettelsen av Kants siste store arbeid, kjent som 'Opus Postumum'. Kant selv beskrev dette som sitt 'mesterverk' og som hjørnesteinen i sitt hele filosofiske system. Han jobbet med det i mer enn ti år før sin død. Initielt begynte han med hensikten om å lage en 'overgang fra de metafysiske grunnlagene for naturvitenskap til fysikk', men hans refleksjoner førte ham langt utover det opprinnelige problemet. I løpet av arbeidet revurderte han en rekke fundamentale emner innen transcendental filosofi, inkludert fenomenet 'tinget i seg selv', rom og tid, selvoppfatning og agentur, ideen om Gud, samt foreningen av teoretisk og praktisk fornuft. Selv om teksten aldri ble fullført, når den frem til en logisk, om enn ikke fullt utviklet, konklusjon.
