Boken "Orientation in European Romanticism" utforsker eksperimentene i individuell og nasjonal selvbevissthet som ble gjennomført i løpet av romantikken. Dette essensielle komparative studiet av europeisk litteratur, filosofi og politikk avdekker originale og ofte overraskende forbindelser og kontraster, som viser hvordan personlige og sosiale identiteter ble reorientert og desorientert fra den franske revolusjonen og fremover. Studien gjenoppliver et omstridt øyeblikk i historien om estetisk teori, og viser hvordan den økende bevisstheten om usikkerhet i Kants tredje Kritik muliggjorde at romantiske forfattere kunne bruke estetikk på radikale måter som ikke var forutsett av den opprinnelige filosofien. Videre beskriver den hvordan disse forfatterne bidro til å tvinge filosofien til å revidere etablerte oppfatninger om autoritet, og dermed ga kvinner og undertrykte etniske grupper muligheten til å reorientere eksisterende hierarkier. Den enorme bredden av forfattere som dekkes i denne boken vitner om både dybden av skrivingen som Kants filosofi så impulsivt legitimerte, og den videre betydningen av filosofi.
