Apostelen Paulus var jøde, født, oppvokst, virket i sitt apostoliske arbeid og døde innenfor rammene av den antikke jødedom. Likevel er det mange lesere som har oppfattet, og fortsetter å oppfatte, Paulus' tanker som både radikale og i stor grad kristne, til og med anti-jødiske – til tross for at hans tenkning er gjennomsyret av jødisk tradisjon. Dette paradokset, samt spørsmålet om hvordan vi kan forklare det, utgjør kjernen i Matthew Novensons banebrytende verk. Forfatteren argumenterer for at løsningen ligger i Paulus’ særegne forståelse av tid, noe som også har sine jødiske røtter, men med en spesiell vri: Paulus ser historiens slutt som nåtid, snarere enn en fremtidig hendelse. Etter Kristi oppstandelse blir jøder fullkomnet i rettferdighet og, som englene, gitt muligheten til evig liv, i tråd med Guds eldgamle løfter til patriarkene. Dessuten blir også hedningene inkludert i den samme pneumatisk eksistensen som er lovet jødene. Denne unike kombinasjonen av etnisitet og eskatologi gir et perspektiv som ikke helt samsvarer med hverken tradisjonell jødedom eller kristendom.
