I et samfunn preget av secessjonistisk konflikt, er mange aspekter ikke nødvendigvis slik de fremstår. Boken "Performing Sovereign Aspirations" tar i bruk et performativt perspektiv for å forstå det særpregede institusjonelle landskapet som har utviklet seg rundt den tamilske separatistkonflikten i Sri Lanka, både under og etter borgerkrigen. Gjennom to tiår med feltarbeid i landsbyer og byer i nord- og øst-Sri Lanka, etnografi innenfor Sri Lankas offentlige sektor, samt unik tilgang til den norsk-faciliterte fredsprosessen, frembringer dette verket en overbevisende analytisk fortelling. Den viser hvordan politiske institusjoner ikke bare eksisterer i henhold til lovens rammer, men faktisk blir utført og opplevd i praksis. Denne tilnærmingen gir et fruktbart utgangspunkt for å håndtere dilemmaene knyttet til legitimitet, lovlighet og gyldighet som institusjonene som separatistbevegelser skaper i jakten på suveren status, reiser. Dermed bidrar boken til viktige overordnede debatter om forståelsen av politiske institusjoner og deres rolle i konfliktsituasjoner.
