Boken «Persian Historiography across Empires» av Sholeh A. Quinn utforsker den betydelige rollen persisk hadde som et av hovedspråkene for historisk skriving i den tidlige moderne perioden under de islamske imperiene, inkludert Osmanerne, Safavidene og Mughalene. Forfattere som skrev under disse imperiene, refererte til hverandres arbeider, og noen beveget seg mellom de ulike imperiene, noe som resulterte i at de bidro til historiske narrativer under rivaliserende dynastier i løpet av ulike tidsepoker. Quinn understreker viktigheten av å se utover politiske grenser når man studerer denne fascinerende fenomener. Ved å benytte seg av forskjellige historiografiske metoder, presiserer hun at det er essensielt å plassere disse historieskrivningene både i deres historiske kontekst og i en historiografisk sammenheng. Gjennom grundige case-studier og en omfattende samling av primærkilder fra de osmanske, safavidiske og mughaliske perioder, viser boken hvordan persisk historieskrivning i denne tidsperioden var en del av et omfattende litterært og historisk univers.
