Personal Narrative of Travels to the Equinoctial Regions of the New Continent

Den preussiske naturforskeren Alexander von Humboldt (1769–1859) var en av de mest kjente utforskerne fra sin tid, med Charles Darwin som beskrev ham som 'den største vitenskapelige reisende som noen gang har levd'. I 1799 fikk Humboldt og botanikeren Aimé Bonpland tillatelse fra den spanske kronen til å gjennomføre en reise til Sør-Amerika. De forlot Madrid og tilbrakte fem år med å utforske kontinentet. Humboldt dokumenterte sine funn i totalt tretti bind, utgitt på fransk over en periode på mer enn tjue år, med førsteutgivelse i 1805. Denne engelske oversettelsen, utført av Helen Maria Williams, utgjør en viktig del av Humboldts beretning, nemlig Relation historique du voyage (1814–1825), som består av syv bind og ble utgitt i London mellom 1814 og 1829. Bind 4 (1819) beskriver et jordskjelv i Caracas, som Humboldt knytter til vulkanene i Vestindia, samt de fjellene, slettene, varme kildene og elvesystemene som ble observert under ekspedisjonen.