Boken 'Peter den Store' gir en dyptgående fremstilling av de politiske kampene som preget det russiske hoffet i løpet av femti år fra 1671 til 1725. Den avdekker hvordan Peter den Store ikke var den allmektige tsaren som strebet etter reform av Russland alene, men derimot arbeidet i samarbeid med mektige og kranglete aristokrater for å nå sine mål. Etter den tidlige seieren til Peters boyar-støttespillere på 1690-tallet, snudde Peter seg mot dem og forsøkte å styre gjennom favoritter – et eksperiment som resulterte i opprettelsen av en desentralisert 'aristokratisk' administrasjon, etterfulgt av et like aristokratisk senat i 1711. Aristokratenes hegemoni tok slutt i kjølvannet av hendelsene rundt Peters sønn, Tsarevich Aleksei, i 1718. Etter dette begynte Peter å styre gjennom en kompleks gruppe av favoritter, et utvalg av aristokrater, samt oppnevnte personer som ble hevet til makten på bakgrunn av fortjeneste, og gjennomførte sine mest langvarige reformer. Resultatet ble en ny maktbalanse sentralt i politikken og en ny, europeisk oppfatning av politikk.
