Fra 1940-årene til 1960-årene utviklet Iran seg til verdens første 'petrostat', hvor olje utgjorde hoveddelen av statens inntekter og støttet en industrialiserende økonomi, en voksende middelklasse, samt et mektig administrativt og militært apparat. I denne boken analyserer Gregory Brew, med utgangspunkt i både amerikanske og iranske kilder, hvordan Pahlavi-petrostaten oppsto som et resultat av en sammensmelting av globale og lokale krefter. Brew belyser hvordan shahens karakteristiske form for olje-basert autoritarisme utviklet seg gjennom interaksjoner med amerikanske utviklingsstrategier, Pahlavi-teknokrater, og store oljeselskaper, alt mot bakteppet av USAs kaldkrigspolitikk og kuppet i august 1953. Ved å plassere oljen i sentrum av den kalde krigens narrativ, gir Brew en dypere forståelse av Irans pro-vestlige orientering og glidning mot en autoritarisme drevet av olje. Med en syntese av et bredt spekter av kilder og forskningsmetoder, viser denne boken at Pahlavi-petrostaten ikke ble født, men laget, og ikke utelukkende av Pahlavi selv.
