Dette elementet utforsker forholdet mellom fenomenologi og matematikk, med spesielt fokus på den matematiske tanken til Edmund Husserl, grunnleggeren av fenomenologien. I tillegg til Husserl, omtales også andre fenomenologer og matematikkforskere med en fenomenologisk tilnærming, inkludert Weyl, Becker, Gödel og Rota. Boken begynner med en grundig redegjørelse for de grunnleggende begrepene innen Husserls fenomenologi, før den følger hans reise fra tidlige matematiske studier. Kjernebegrepene i fenomenologien, som intensjon og intuisjon, har vært avgjørende for utviklingen av en fenomenologisk tilnærming til matematikk. Dette elementet undersøker fenomenologiske oppfatninger av naturlige tall, kontinuerlige mengder, geometri, formelle systemer og anvendeligheten av matematikken. Den setter også den fenomenologiske tilnærmingen i sammenheng med andre retninger innen filosofien om matematikk, inkludert logisme, formalisme, intuisjonisme, platonisme, den franske epistemologiske skolen og filosofien om matematisk praksis.
