I det antikke Hellas utviklet filosofer banebrytende ideer om det guddommelige, med inspirasjon fra en rik kilde av poesi, mytologi og religiøse praksiser, samtidig som de strakte seg etter å skape nye teologiske konsepter. Andrea Nightingale argumenterer for at Plato var en del av denne kulturen og tilegnet seg spesifikke greske religiøse diskurser og praksiser for å presentere sin metafysiske filosofi. Spesielt benytter han den greske oppfatningen av guddommelig epifani – et guddommelig vesen som åpenbarer seg for mennesker – for å påstå at Formene manifesterer sin guddommelighet epifani på filosofen. Dette fører til at den menneskelige sjelen blir guddommelig gjennom kontemplasjon av disse Formene og kosmos. Nightingale gir også en grundig diskusjon av Eleusinske mysterier og Orfiske mysterier, og viser hvordan disse mysteriereligionene influenserte Platons tankegang. Boken utfordrer sterkt ideen om at Plato var en sekulær tenker.
