Tørkingen av Aralsjøen er en av de mest dramatiske miljøkatastrofene fra slutten av det 20. århundre, og har sine dype røtter i drømmene om irrigasjon fra slutten av det 19. århundre og tidlig 20. århundre. På denne tiden samlet ingeniører, forskere, politikere og entreprenører fra hele verden seg rundt troen på at universell vitenskapelig kunnskap, sammen med moderne teknologi, kunne brukes til å forvandle store områder av planeten fra 'ugjestmilde ørkener' til fruktbar jordbruksland. Mens det ytre sett handlet om å bringe modernitet, fremgang og velstand til ørkenområder, bar transformasjonen av Sentral-Asias landskap, gjennom tsaristiske og sovjetiske hydrauliske prosjekter, preg av et kolonialt eksperiment. I sin grundige analyse av hvordan begge regimer utnyttet drømmene fra irrigasjonsalderen for å legitimere sin makt i Sentral-Asia, gir Maya K. Peterson en ny og innsiktsfull forståelse av Russlands erobring og styre over denne regionen.
