Pistis Sophia er en betydningsfull tekst fra antikken, mest sannsynlig datert til det andre århundre, og er bevart i et koptisk manuskript. Denne teksten legger frem komplekse gnostiske læresetninger i form av et 'evangelium', der Jesus Kristus henvender seg til sine disipler etter oppstandelsen. Oversettelsen, som bygger på en latinsk versjon utgitt i 1851, ble publisert i 1896 og representerer den første engelske versjonen av et viktig gnostisk verk. I tillegg inneholder boka utdrag fra Saviors bøker, som også finnes i det samme manuskriptet. George Robert Stow Mead, en fremtredende skikkelse i den teosofiske bevegelsen og en nær samarbeidspartner med grunnleggeren Helena Blavatsky, var dypt fascinert av både østlige religioner og vestlig esoterisme, inkludert gnostisisme. I innledningen til boken tar Mead for seg tekstenes opprinnelse og deres kompleksitet, samt drøfter den økende akademiske interessen for gnostisisme som oppsto på midten av 1800-tallet, sammen med den mystiske historien rundt manuskriptet selv.
