Denne boken undersøker utviklingen av den platoniske filosofien slik den ble formidlet av romerske forfattere fra det første århundre f.Kr. til tidlig femte århundre e.Kr. Den fokuserer på tolkningene av Platons 'Timaeus' av kjente figurer som Cicero, Apuleius, Calcidius og Augustin. Gjennom denne analysen blir det tydelig hvordan disse forfatterne skapte nye kontekster og innstillinger for den intellektuelle arven de mottok, noe som bidro til utviklingen av den komplekse og mangesidige sjangeren romersk platonisme. Boken drar fordel av forfatternes behandling av 'Timaeus' som et kontinuerlig referansepunkt, for å illustrere den individuelle og originale tilnærmingen hver forfatter har i møtet med denne greske filosofiske teksten. Hver forfatter velger sitt eget vokabular, metodologi og litterære setting for sin egen tilpasning av Timaeandoktrinen. Bidragene fra disse forfatterne til dialogens overføringhistorie viser seg å ha beriket og forlenget den varige betydningen av Platons kosmologi.
