Filip Reyntjens' bok gir en grundig analyse av den politiske styringen i Rwanda etter folkemordet i 1994, med spesiell vekt på den autoritære utviklingen til Rwandas patrioterende front (RPF). Etter folkemordet har RPF benyttet seg av ulike metoder for å befeste sin makt, inkludert manipulerte valg, undertrykkelse av opposisjonspartier og sivilsamfunn, lover som kriminaliserer avvikende meninger, samt bruk av terrorisme. Selv om mange internasjonale observatører har omtalt Rwanda som en 'suksesshistorie' på grunn av sitt teknokratiske styresett, samfunnsmessige reformer og økonomisk utvikling, nyanserer Reyntjens dette bildet. Han kaster lys over regimets menneskerettighetsbrudd, prosjekter for sosial ingeniørkunst, informasjonsforvaltning og dets straffende rettssystem.
