I denne boken utforsker Steven Levine forholdet mellom objektivitet og erfaring fra et pragmatisk perspektiv. Inspirert av den nye pragmatismen ønsker han å rehabilitere objektivitet etter Richard Rortys avvisning av konseptet. Levine utfordrer derimot ideen, fremmet av pragmatister som Robert Brandom, om at objektivitet best kan gjenopprettes innenfor kommunikasjonsteoretiske rammer - det vil si i termer som kan forstås gjennom evner utviklet gjennom språklig kommunikasjon. I stedet foreslår Levine at objektivitet best forstås i erfaringsteoretiske termer. Han forklarer at for å oppnå målene satt av de nye pragmatistene, må vi ikke bare se objektivitet som en norm for rasjonalitet innebygd i våre sosial-språklige praksiser; vi må også betrakte den som noe som oppstår fra vår erfaringsbaserte interaksjon med verden. Boken er innovativ og nøye argumentert, og gjenoppretter og aktualiserer en sentral innsikt utviklet av de klassiske pragmatistene for samtidsfilosofien.
