Er kapitalismen iboende rovdyrisk? Må det alltid være vinnere og tapere? Er offentlig interesse en utdødd konsept, og er det rasjonelt å dra nytte av andre? Er forbrukerens valg det samme som selvbestemmelse? Må forhandlere gi slipp på prinsippet om å ikke skade andre? "Prisoners of Reason" minner oss om at den klassiske liberale kapitalismen hevet prinsippet om å ikke skade. Til tross for sine mangler og ekskluderende tendenser, anerkjente moderne liberalisme den enkeltes menneskelige verdighet, samt individets ansvar for å respektere andre. Neoliberalismen, derimot, fremhever livet som en uendelig kamp. Agenter kjemper om knappe ressurser i en fiendtlig konkurranse der hver enkelt søker dominasjon. Denne politiske teorien er kodifisert i ikke-samarbeidende spillteori; den neoliberale borger og forbruker oppfattes som den strategiske rasjonelle aktøren. Rasjonelt valg rettferdiggjør midler uansett hva målet er. Penger blir den eneste verdiskapende enheten. Solidaritet og velvilje blir ugyldiggjort, og relasjoner føres på et quid pro quo-basis. Likevel har agenter muligheten til å trekke seg fritt.
