Er kapitalismen iboende predatory? Må det alltid være vinnere og tapere? Er offentlig interesse utdaterte, og er det rasjonelt å frikjenne seg selv? Er forbrukervalg det samme som selvbestemmelse? Må forhandlere oppgi prinsippet om å ikke skade? "Prisoners of Reason" tar oss tilbake til en tid hvor klassisk liberal kapitalisme hevet prinsippet om å ikke skade. Selv om dette systemet hadde sine mangler og ekskluderte enkelte, anerkjente moderne liberalisme individer med menneskelig verdighet og påla dem et ansvar for å respektere andre. På den annen side ser neoliberalismen livet som en uendelig kamp. Her konkurrerer aktører om knappe ressurser i en antagonisk konkurranse, hvor hver enkelt søker dominans. Denne politiske teorien er kodifisert i ikke-samarbeidende spillteori, hvor den neoliberale borgeren og forbrukeren er den strategisk rasjonelle aktøren. Rasjonelt valg rettferdiggjør mål uavhengig av midlene. Penger blir det overordnede målet for all verdi. Solidaritet og gode intensjoner blir ugyldiggjort, og relasjoner styres av bytteprinsippet. Likevel har aktørene muligheten til å trekke seg ut av denne dynamikken.
