Boken 'Radical Platonism in Byzantium' utforsker det filosofiske landskapet i bysantinsk tenkning ved å fokusere på den visionære reformatoren Gemistos Plethon (ca. 1355–1452). I motsetning til tidligere studier som har konsentrert seg om kulturelle, sosiale og økonomiske aspekter ved bysantinsk historie, retter denne boken søkelyset mot intellektuell historie. Forfatteren argumenterer for at Plethon klarte å realisere iboende tendenser blant bysantinske humanister mot en distinkt anti-kristen og hedensk verdensanskuelse. Hans hovedverk, 'Nomoi', ble utviklet som et alternativ til de teologiske stridene om ortodoksi knyttet til Gregory Palamas og Thomisme. Boken gir også en banebrytende respons på de tidligere mislykkede humanistiske initiativene, samt forsøk på sekularisering av staten, hvor Plethon tidligere hadde vært en forkjemper gjennom sine utopiske 'Memoranda'. Inspirert av Platons ideer, fremstår Plethons sekulære utopisme og hedenskap som to sider av samme mynt. I tillegg utfordrer denne boken anti-essentialistisk forskning som betrakter hedenskap og kristendom som uforenlige, og gir dermed nye perspektiver på denne fascinerende epoken i historien.
