Boken 'Reading Renaissance Music Theory' gir en grundig analyse av en sentral gruppe musikkteoretiske avhandlinger som har vært fundamentet for studiet av renessansemusikk. Gjennom å bruke musikkeksempler fra teorien som utgangspunkt, undersøker den essensielle spørsmål knyttet til hvordan musikk ble lest, og av hvem, og plasserer denne lesingen inn i spesifikke kulturelle kontekster. Underveis belyses et mangfold av bredere problemstillinger: forholdet mellom teori og praksis; tilgang til og bruk av trykte musikalske kilder; de uttalte og uuttrykte agendaene til teoretikerne; skriftlighet og muntlighet slik det manifesterte seg gjennom musikkens trykkultur; evaluering av anonyme repertoarer; samt analysen av repertoarer som er avgrenset av andre kriterier enn de som vanligvis brukes, nemlig komponist og sjanger. Spesielt avslører studien hvordan valgene teoretikerne fra renessansen gjorde, har påvirket den senere tolkningen av praksisen fra den tidsepoken, samt hvordan moderne teori har blitt kartlagt over denne praksisen.
