Realismen og konstruktivismen er to sentrale, moderne teoretiske tilnærminger til studiet av internasjonale relasjoner, og de undervises ofte som gjensidig utelukkende perspektiver. I boken "Realist Constructivism" utforsker Samuel Barkin den felles grunnen mellom disse tilnærmingene, og viser at de, i stedet for å stå i en enkel motsetning til hverandre, har områder med både spenning og overlapping. Barkin argumenterer for muligheten til å engasjere seg i en realistisk konstruktivisme, men understreker samtidig viktigheten av å anerkjenne de vesentlige forskjellene som fortsatt eksisterer mellom dem. Det er en nødvendig plass for en konstruktivisme som ikke er realistisk, og en realisme som ikke er konstruktivistisk. Barkin oppfordrer til en ny måte å tenke om teorier innen internasjonale relasjoner, ved å fokusere på de samsvarende elementene i ulike tilnærminger, i stedet for på et begrenset antall gjensidig utelukkende paradigmer. "Realist Constructivism" presenterer en interessant og nyskapende måte for både forskere og studenter å reflektere over teorien om internasjonale relasjoner.
