I dette betydelige verket gir Quentin Skinner en grundig ny vurdering av den politiske teorien til Thomas Hobbes. For første gang benyttes et omfattende spekter av både manuskripter og trykte kilder, noe som resulterer i en helt ny innsikt i Hobbes’ intellektuelle utvikling. Boken tar for seg overgangen fra en humanistisk til en vitenskapelig kultur innen europeisk moral- og politisk tenkning. Ved å sette Hobbes’ filosofi inn i konteksten av hans humanistiske utdannelse, klarer professor Skinner å løfte denne utfordrende politiske filosofen ut av den intellektuelle isolasjonen han ofte blir diskutert innenfor. Verket fremviser på en strålende måte den ‘Cambridge’-konkretiserte tilnærmingen til studiet av intellektuell historie, som professor Skinner er spesielt kjent for. Boken er av stor interesse for et bredt spekter av forskere innen historie, filosofi, politikk og litteraturteori.
