Boken 'Reason, Religion, and Democracy' utforsker de viktige forskjellene mellom religion og vitenskap som metoder for å forstå årsakssammenhenger, men den legger særlig vekt på utfordringene som religiøs ekstremisme utgjør for liberale demokratiske institusjoner. Den inneholder en grundig diskusjon om menneskelig psykologi og beskriver de fremtredende trekkene ved alle religioner, samtidig som den stiller religion og vitenskap opp mot hverandre som tanke- og forståelsessystemer. Gjennom historiske skisser etableres en forbindelse mellom modernitet og bruken av menneskets evne til resonnement for å fremme menneskelig velferd. Boken diskuterer de forholdene som må være til stede for at demokratiske institusjoner skal kunne fremme velferd, samt hvilken rolle konstitusjonelle rettigheter spiller som vern av individuelle friheter. Den påpeker at ekstremistiske religiøse bevegelser representerer en trussel mot det liberale demokratiet, en trussel som har betydning for innvandrings- og utdanningspolitikk samt definisjonen av statsborgerskap.
